Lagt ut Monday 18. June 2007
i Uncategorized.
Dolly Dimples er da stedet hvor jeg jobber. Idag mens jeg holdt på å skjære opp noen pizza, kom en kunde inn i restauranten. En mørkhudet kunder vel og merke. Jeg som i det øyeblikk ikke hadde anledning til å ekspedere en kunde sa ”just a moment please”.
Videre skjæret jeg opp pizzaen i det noe gikk opp for meg. Hvordan kan jeg anta at denne kunden ikke er norsktalende? Jeg så opp og sa ”bare et øyeblikk, så kommer jeg.” Kunden svarte: ”Oki, takk.”Altså dette menneske jeg hadde på forhånd plassert i en bås, var perfekt norsktalende. Det hele endte med at kunden fikk to pizzastykker, en brus og jeg fikk dårlig samvittighet.
Hva førte til at jeg reagerte slik når jeg så en mørkhudet kunde? Min forklaring er at det er mange turister som kommer inn på akkurat denne Dolly avdelingen, dermed da jeg så en tydelig ikke etnisk norsk. Tenkte jeg at det var en jeg måtte bruke mine språkskunnskaper med. Noe jeg vanligvis sjekker først.
Videre kombinere jeg denne hendelsen med folk som rett og slett har litt fremmed frykt. Hvis en person ikke har møtt en kineser, og deretter møter tre kinesere som er veldig snille. Da vil den personen enten den vil det eller ikke, få et positivt syn til kinesere. Fordi erfaring viser jo at alle kinesere er snille?
Hva skjer om en person ikke har møtt en albaner. Så videre leser en artikkel hvor en albaner har forsøkt å voldta en kvinne? Og uken etter leser enda en artikkel om en slem albaner.
Glorious
Rose tinted view
And satellites that
Compromise the truth
Bildet er av noen som ikke har lov å bli i dette landet. Og prøver å protestere mot dette… Tatt utenfor stortinget.
Foto: Raul Leonardo Rojas
Lagt ut Tuesday 2. January 2007
i Uncategorized.
Hvilken person du vil være, og hva du vil være. Du kan ikke gå rundt og være det andre vil du skal være. Tør å si din mening til andre…
Det er en vanskelig rolle å være den du vil være, det er så lett å sikte så høyt.
Jeg tror ikke at noen har bare en personlighet. Selv har jeg det ikke, tror jeg alltid er meg selv…
Dette er det korteste blogginnlegget jeg har skrevet.Det jeg prøver å si med mine få ord er egentlig bare at jeg virkelig setter pris på at folk er seg selv, og prøver hardt å være det selv.
Lagt ut Thursday 7. December 2006
i Uncategorized.
Jeg vil bare henvise til en artikkel jeg leste på Aftenposten. Tittelen på artikkelen er ”To prosent eier halve formuen i verden”. Som du da bare kan se av tittelen så handler det om en undersøkelse som viser at verden er ufattelig urettferdig. Hva om vi bare hadde latt de to prosentene få to prosent? Det er lett å tenke slik egentlig…
” Han viser til at hvis verdens befolkning ble redusert til en gruppe på 10 mennesker, ville én person være i besittelse av 606 kroner og de resterende ni ville måtte dele seks kroner.”
Hvorfor kan vi ikke bare dele 612 i vært fall nesten likt? Altså 60 kroner per person. Vi lever i et latterlig overflod synes jeg, irriterer meg at dette er min standard. Det er og din standard, hvor mye skal til for at du klager? Og hva har du egentlig når du først klager over at du har for lite? Jeg tror hemmeligheten er å finne lykken i å være fornøyd med det en har, men så blir jo man glad når man får en gave. Altså man blir lykkelig når man får mer. (Får nesten vondt i hodet nå.)
” Bill Gates gir bort det aller meste av formuen sin til gode formål i fattige land de neste 50 årene, men det beste ville være å gi folk muligheten til selv å løfte ut av fattigdom og ikke være avhengig av andres veldedighet, mener Germis”
Dette er jeg veldig enig i. Jeg synes ikke det er bra å tjene masse penger, så bare gi den vekk. (altså jeg synes det er bra mister Gates gir mye av formuen sin til gode formål) Er veldig for rettferdig handel, . Microcredit er et bra tiltak synes jeg.
Andre nøkkelord sult, u-landsgjeld eller korrupsjon.. Det er mindre krig i dag enn hva det har vært tidligere i verdenshistorie, jeg har egentlig troen på en mye bedre tilstand på denne planeten, men jeg tror det vil ta tid.
Kilde: http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article1559593.ece
Foto: Google
Lagt ut Friday 1. December 2006
i Uncategorized.
Blogger for harde livet akkurat nå, problemet er at jeg lovte meg selv å skrive et blogginnlegg minst en gang i måneden. Resultatet? Vel det blir litt mer meningsløs skriving en nødvendig…
Men ikke tro at jeg har sluttet å tenke, jeg har bare ikke så mye tanker som jeg føler jeg har lyst å sette ned på ark (eller den elektroniske skjermen). Og jeg prøver og å la være å skrive om litt pessimistiske ting.
Hvorfor tvinger jeg meg til å skrive et blogginnlegg når jeg egentlig kunne ønske at denne måneden var 14 dager lengre? (da hadde jeg jo har 14 dager til på å skrive noe på bloggen). Jeg skriver fordi jeg liker å dele det jeg tenker, jeg har lyst å påvirke andre mennesker, og jeg har lyst å ha en viss lojalitet ovenfor meg selv når det gjelder å bidra med denne “påvirkningen”. Denne påvirkninger går og inn på hvilken retning jeg vil i mitt liv, hva jeg vil bli og slikt (som jeg da egentlig snakker mye om her.)
Jeg har og lovet meg selv å ikke skrive for lange blogginnlegg, fordi da blir de kjedelige å lese. Så nå er det over og ut med Raul Leonardo Rojas, og jeg skal legge ut et bilde. Jeg må bare ta det.
Lagt ut Friday 6. October 2006
i Uncategorized.
Endelig ferie. Det som jeg liker med ferie er at du får en variasjon ifra hverdagen. Det gjør mange godt å kunne slappe av og egentlig bare ta en dag av gangen. Min største tanke er fortsatt hva jeg vil bli, men før du tenker ”åja, det er jo et stort problem?”. Så har jeg noe jeg vil si, nei det er ikke et stort problem. Det er mitt luksus problem, et problem jeg en gang trodde jeg hadde svar på. Den gang jeg studerte på universitet i Bergen.
For å så snakke om noe helt annet må jeg innrømme at jeg ikke liker høsten. Høsten er tiden hvor alt blir mørkt og regnet er verst. Igjen er lite luksus problem? Fordi jeg blir ikke berørt fysisk av denne høsten. Jeg bare synes den påvirker meg negativt psykisk.
En annen ting som irriterer meg er når Internett er nede her på skolen. Det kan liksom gå dager uten at jeg får sjekket mailen min og lignende. (Nok et luksus problem).
Det egentlig problemet mitt er vel det at jeg ikke aksepterer problemet mitt da. Så du kan enten skyve alt under teppet fordi noen andre har det verre. Eller du kan hjelpe deg selv, for å så støtte andre.
Lagt ut Tuesday 26. September 2006
i Uncategorized.
Jeg har nettopp hjulpet første film gruppe på Global Village med deres første film. Liker den veldig godt hittil, gikk kort sakt ut på mat. Eller rettere sagt, hva folk synes om maten her på Solborg puttet i en større sammenheng.
Når man blir spurt om hva en synes om den enkle maten en får, blir det vanskelig å skryte. Det jo ikke luksus i forhold til det mange av oss har spist. Men det er luksus i forhold til veldig mange andre.
Putter vi Solborg i verdenskonteksten er det vanskelig å egentlig klage på maten, vi har jo faktisk mat så.
Men hvilken tanker får du når du ser bildet under? Det er jo et bilde av en som tydelig sulter. Blir du trist? Lei deg? Tenker du at verden er urettferdig og kjip? Tenker du at sånt skal ikke skje? Eller tenker du på hele årsakskompleksen som har forsaket denne hendelsen?
Noen ord som kom fram i den filmen traff meg faktisk. Enkelte sa at det var trist og kjipt at det var sånn i verden. Andre ble sjokkert. Ganske normale og “politisk korrekte” reaksjoner kan du si. Men det var en som sa “gi han mat”. Det var reaksjonen, å gi personen mat… Det er jo så latterlig enkelt, hvorfor er det så få som sier det når de ser slike bilder?
Foto: Google
Lagt ut Wednesday 9. August 2006
i Uncategorized.
Jeg skrev et blogg innlegg for en stund siden, det handlet om en frykt for å jobbe for et mål. Frykten for å ikke nå det, om det var verdt ”gamblingen”. Slik jeg ser det er ikke livet en film eller en roman. Du må tenke utenfor de vanlige klisjé tankene synes jeg. Men det er jo en grunn til at noen tanker blir klisjé og da…
Jobber for et mål, en mening med livet. Disiplin er vel alt som skal til for å nå det. Om en ikke er sterk nok til å bære det tunge lastet, ta flere turer. Da vil du til slutt ha klart å bære alt bort. Det er egentlig bare opp til deg om du gidder å gjøre det, fordi det betyr mer arbeid og tid på noe du kunne ha blitt fortere ferdig med. Du kunne blitt fortere ferdig med det om du hadde valgt en enklere vei. En vei som igjen fører et annet sted..
Har selv bestemt at det jeg vil bli, vil jeg arbeide for å bli. Jeg trenger vel noen råd på veien. Føler jeg må prøve å nå det mål. Jobbe for å nå toppen. Har et mål i livet som motiverer meg, motiverer meg for det mennesket jeg vil bli. Det er jo en luksus, å kunne jobbe for det en ville bli. Men har lyst å hjelpe andre, har tatt det første steget.
Det er verdt å gå den veien, selv om en ikke når toppen. Min mening i vært fall, min klisjé mening.
(Foto: Raul Leonardo Rojas)
Lagt ut Monday 10. July 2006
i Uncategorized.
Jeg har nå vært to uker på festival, det har vært to harde uker. Jeg var først da på Roskilde og deretter på Quarten. Roskilde var da utrolig kult, fikk sett mange kule band og hengt en del med Stigus og Pål. Pluss at jeg fikk settt ”The Grudge”.
Deretter havnet jeg på Quarten. Hvor jeg møtte mange Solborg folk pluss at jeg fikk hengt litt med min bror Thomas og. Fikk sett mange bra konserter der og. Men det jeg virkelig gledet meg til var den siste dagen, når Muse endelig skulle spille.
Mine forventninger til Muse sitt konsert var store. Jeg forventet at det skulle bli det beste konserte jeg noen gang hadde vært på, pluss litt bedre. Og jeg forventet og at det skulle bli bedre enn disse forventningene.
Hva kan jeg si nå som jeg har sett dem live? De var bedre enn disse forventningene pluss litt bedre igjen. Var helt utrolig, om du lurer hvilken sanger de spilte så skal jeg liste de nå.
Knights of Cydonia
Map of Problematique
Invicible
Super Massive Black hole
Take a Bow
Plugg in Baby
New Born
Cittizen Erazed
Bliss
Stockholm Syndrom
Butterflies and Hurricanes
Times is Running out
Hysteria
Showbiz
Etter konserten var jeg i en liten transe, Men takket være noen venniner av meg ble ikke det å se dem live hele opplevelsen. Noen (Kristine, Silje, Betsy, Elise og Ingrid) hadde kommet seg backstage på en fest med Muse. Siden jeg da er en av verdens største Muse fan snakket de om meg, og da sa de ”så hent han da!”. Det gjorde de og.
Jeg fikk da komme på en backstage fest med Muse. Hvor jeg fikk autografen til alle tre og snakket med alle tre. Men han jeg snakket mest med var Matthew Bellamy. Fikk spurt han om hva en del av sangene egentlig betyde. Noe jeg ikke vil utdype her. Men var utrolig interessante og bra svar jeg fikk, en virkelig filosofisk fyr. Liker Muse mye bedre no, og en del sanger har fått en helt nye mening.
Foto: Kristine Celius
Lagt ut Sunday 25. June 2006
i Uncategorized.
Føler alt var enklere å forstå før. Hvordan jeg så på verden og samfunnet. Folk og venner. Alt var så mye enklere før. Høres jeg konservativ ut nå? Fordi det er jeg ikke, jeg mener før når jeg var ”dummere”.
Når jeg gikk på barneskolen lærte vi at 2 + 2 = 4. Men etter hvert som jeg ble eldre lærte jeg at 2 + (-)2 = 0 og at 2 -(-)2 = 4. Lærte og at om du ganger med null så blir svaret null. Men så seinere lærte jeg at et tall oppbøyd i null blir en. Alt dette er logisk. Men jo mer av dette jeg lærte, jo vanskeligere ble det å forstå hele bildet. Når jeg var liten var det enklere, da var det bare 2 + 2 = 4.
Hva prøver jeg å si med dette? Jeg føler jeg kan forestille meg hvordan verden var for meg før jeg blir født. Alle har jo et første minne. For meg er det minne når livet egentlig begynte. Det øyeblikket jeg ”våknet”. Men jeg har jo en viss oppfattelse av tiden før det. Det ”svarte” bilde ifra før. For meg er det ”ingen ting”. Og noe som er vanskelig å forstå, men fortsatt er der.
Er egentlig litt ambisiøs når jeg tenker. Er litt lett å falle i den fellen mange gjør. Å velge det som er lettest. Men slik er ikke livet, den enkle løsningen er ikke ofte den letteste å ta. Den løsningen man foretrekker er ikke alltid tilgjengelig…
Thoughts Of A Dying Atheist
Eerie whispers
Trapped beneath my pillow
You won’t let me see
Your memories
